Seminar paper from the year 2001 in the subject Scandinavian Languages, grade: 2, University of Vienna (Skandinavistik), language: Norwegian, abstract: Det finnes flere verker som forteller om Harald Hårfagre: Ágrip, Fagrskinna, Haralds Þáttr hárfagra, Flateyarbóken, forskjellige sagaer, hovedsakelig Eigils saga Skalla-Grimssonar, men det finnes latinske tekster også: Historia Norvegiae og Historia de antiquitate regum Norwagiensium av Theodoricus monachus (for enkelthetens skyld kalles verken Theodoricus). Skalden Þhorbjörn hornklofi eller Torbjørn Hornklove, som han heter på norsk, diktet to kvad: Haraldskvæði og Glymdrápa. Den mest omfattende kilden er Snorre Sturlassons Haralds saga hárfagra, som er en del av Heimskringla. Harald Hårfagre er en kong mellom myte og historie. For å finne ut hvem den historiske personen var, må man forlike kildene og utelukke umuligheter. Hans tid er ikke en periode med lite kilder, men problemen ligger i kildenes manglende troverdighet som historiske kilder. Det er sannsynlig at sagalitteraturen, i første rekke Torbjørns dikt, ble påvirket av kongen. Naturligvis betyr ikke det at alt er oppfunnet, men forsøket å fremstille herskeren i et bedre lys er nærliggende, og i løpet av århundrene ble handlingen forandret. Både Historia Norvegiae, Theodoricus og Heimskringla er skrevet senere, på høymiddelalderen. Forfatterens aspekten må legges merke til: de latinske skriftene ble forfattet av religiøse menn som skrev om hedninger. Snorre var dyktig til å konstruere en sammenhengende historie på grunnlag av brokker av sagn og kvad. Islandske overleveringen forteller mye om Haralds strenghet, men sagaene er skrevet under sterk påvirkning av de som måtte flytte. Målet for denne avhandlingen er å behandle begge myter og historiske fakter, og å lyse opp sosiale og politiske bakgrunner. [...]